Takk til iGEM laget UiOslo 2022 for at dere
oversatte denne artikkelen til norsk.
Du spaserer gjennom butikk gangene til din lokale dagligvarebutikk for å få den ukentlige forsyning av dagligvarer. I det du kommer frem til tomat seksjonen blir du slått ut av et uvanlig syn. Disse tomatene er ikke røde, men er dyp lilla!
Etter nylige hendelser er dette scenariet kanskje ikke så langt unna. Allerede i 2008 dyrket prof. Cathie Martin, planteforsker ved John Innes-senteret i Storbritannia, tomater med en dyp lilla farge [1]. Dette ble oppnådd ved å inkorporere to transkripsjonsfaktorer av Løvemunnslekta i tomatens genom [2]. De nevnte transkripsjonsfaktorene er deler av DNA, som påvirker hvordan andre gener leses. Som et resultat produserte disse tomatene betydelig høyere mengder antocyanin, et pigment finnes i blåbær, auberginer og, til en viss grad, våre vanlige tomater. Dette pigmentet skaper den slående lilla fargen. Men det har mange flere fordeler enn bare å se pen ut! Anthocyanin er også en verdifull antioksidant som har anti-inflammatoriske funksjoner, og det reduserer også kreftrisiko!
Disse fargerike tomatene har eksistert siden 2008, men hvorfor skulle vi vite om dem akkurat nå? Det er fordi USAs landbruksdepartement den 7. september 2022 publiserte en uttalelse som sa at disse tomatene vil “usannsynlig å utgjøre en økt risiko for planteskadedyr sammenlignet med andre dyrkede tomater”, noe som ikke lenger gjør dem til gjenstand for regulering. Dette er et stort skritt mot avlings genteknologi! Snart kan disse lilla tomatene bli tillatt for dyrking og til og med for privat dyrking. For å få produktet deres ut i offentligheten, grunnla Cathie Martens et selskap kalt Norfolk Plant Sciences sammen med prof. Jonathan Jones, for å få produktet deres ut i offentligheten. Og i 2023 ønsker de å selge de første lilla cherrytomatene i utvalgte pilotmarkeder. Samtidig som amerikanske borgere til og med kan kjøpe frø for å dyrke sine egne antioksidantfylte tomater i sin private bakgård!
Et annet interessant aspekt er at disse avlingene er designet for å appellere til forbrukerne og ikke til bønder eller bedrifter. Først av alt er disse fruktene åpenbart lilla, så det faktum at de er genmodifisert er ikke bare supertransparent for forbrukerne, men det er til og med en del av dens unike salgsargument. Denne genteknologien er rettet mot kunden. Avlingen får ingen resistans og heller ikke en form for forberedt vekst, men det er bare en sunnere, fargerik tomat. I et nøtteskall, når du går til butikken, vil du umiddelbart kunne fortelle at disse avlingene har blitt genmodifisert, og du vil også se at disse endringene ble gjort for å skape en sunnere tomat for deg som kunde! Som et kirsebær på toppen ble det oppdaget at de lilla søskenbarna til våre vanlige røde tomater har en forbedret holdbarhet, så hjemme holder de seg ferske dobbelt så lenge som klassiske tomater!
Disse tomatene høres fantastiske ut, hvorfor ble de ikke laget for mange år siden? Vel, de ble faktisk laget for mange tiår siden, først da ble de laget for å være større og gi høyere utbytte, i stedet for å være lilla
I tusenvis av år har avlinger blitt dyrket og modifisert for å imøtekomme menneskets krav og ønsker [3]. Dette har blitt gjort gjennom selektiv- og kryssavl, for å gi større avling, lengre holdbarhet, eller enda raskere vekst. For eksempel, dagens mais var veldig forskjellig før menneskelig innblanding [4]. Mais ble opprinnelig domestisert fra en gressart kalt teosinte, som hadde drastisk mindre mat på seg.
Nylig har en ny måte å modifisere avlinger (og andre organismer) blitt utviklet på: Genetisk konstruerte organismer (GMO). Ved å bruke syntetisk biologi har hele prosessen med å modifisere avlinger blitt kraftig fremskyndet, samtidig som det gir mer kontroll over endringene, og muliggjør mer spennende endringer. Men, som nevnt før, hvorfor må GMO-er godkjennes før de kan brukes kommersielt, mens tradisjonelt konstruerte avlinger ikke gjør det?
Vel, som mange av dere kanskje vet, er det en pågående debatt om GMO er bra eller dårlig for mennesker og miljø. Det er gyldige argumenter for begge sider. La oss ta et eksempel. Si at du skulle genmodifisere en storskala avling, slik at de naturlig ville produsere sitt eget plantevernmiddel. Bønder ville ikke lenger trenge å forsyne avlingene med plantevernmidler, noe som ville spare dem for tid og penger. Imidlertid kan plantevernmiddelet som produseres av avlingen ikke bare påvirke de målrettede skadedyrene som spiser avlingene, men også ikke-målrettede organismer som sommerfugler eller bier; pollinatorer. Den genetisk konstruerte avlingen ville spare tid, penger og ressurser, men ville redusere bestanden av pollinerende organismer.
Dette eksemplet kan høres veldig velkjent, og det er fordi det er basert på BT mais: en avling konstruert for å produsere sitt eget plantevernmiddel [4]. Det ble spekulert i at dette plantevernmiddelet kunne påvirke monarksommerfuglen; en ikke-målpollinator. Offentlig protest over denne spekulasjonen førte til at uavhengige forskere så på problemet. Funnene deres var at monarksommerfuglen ikke ville bli betydelig mer påvirket av plantevernmiddelet, enn de ville være fra konvensjonelle kjemiske plantevernmidler.
Dette tar opp et viktig tema innen syntetisk biologi:trygghet og sikkerhet. De to begrepene er veldig nært knyttet, med en viktig mindre forskjell. I hovedsak ertrygghet håndtering av biologisk materiale for å beskytte mennesker og miljø i tilfelle lekkasje.Sikkerhet er prosessen med å minimere risikoen for tyveri, misbruk, tap eller uautorisert utsetting av GMO i naturen. I et nøtteskall ertrygghet å beskytte mennesker og miljø mot organismer, ogbiosikkerhet og sikkerhet er å beskytte organismen mot dårlige mennesker.
Når du modifiserer organismer, spesielt hvis du planlegger å slippe dem ut, er det svært viktig å undersøke og finne mulige uforutsette effekter av organismen i naturen. Man bør også finne måter å iverksette sikkerhetsfunksjoner i organismen/teknikken på, og minimere risikoen for misbruk. BT-mais utgjør liten til ingen risiko for vildtype organismer. Men hadde biosikkerhet blitt gjort grundigere og frigitt sammen med anlegget, kunne det offentlige ramaskrik vært unngått, noe som reduserer offentlig mistillit til GMO.
Å ta hensyn til sikkerhet ved utvikling av GMO-avlinger kan blant annet øke publikums mening og iver etter å prøve GMO, som den lilla tomaten. Jeg vet at jeg kommer til å hente dem hvis jeg ser dem!
Kilder:
[1]: https://www.wired.com/story/a-gmo-purple-tomato-is-coming-to-grocery-aisles-will-the-us-bite/
[2]: https://edition.cnn.com/2022/09/17/business-food/purple-tomato-gmo-scn-trnd/index.html
[4]: https://en.wikipedia.org/wiki/Zea_(plant)#Origin_of_maize_and_interaction_with_teosintes
